Alder er bare et tall

PÅ NYE EVENTYR: Allan Karlsson (Robert Gustafsson), Julius (Iwar Wiklander) og Gäddan (Jens Hultén) klarer å rote seg borti det meste.

Saken er hentet fra KINOMAGASINET 8•2016 SOM DU KAN LESE DIGITALT NEDERST I ARTIKKELEN.

Robert Gustafsson er aktuell i rollen som hundreogettåringen Allan.

Han var lenge usikker på om han skulle bli med på å lage denne oppfølgeren, men kunne ikke motstå den.

I vårt eksklusive intervju med Gustafsson forteller han mye om rollen og innspillingen, og vi har spurt om det kan være muligheter for enda en film – om hundreogtoåringen.

– Allan er skruppelløs, fordomsfri, nysgjerrig, uredd, rastløs, intelligent, språkbegavet og noe avstengt rent følelsesmessig, sier Robert Gustafsson.

Det er slik han beskriver sin egen karakter Allan Karlsson i Hundreogettåringen som stakk fra regningen og forsvant.

– Det finnes ikke mye som imponerer Allan, og de store gledene i hans liv er brennevin og dynamitt, sier Gustafsson.

Robert Gustafsson er en av Sveriges mest kjente komikere, og etter hvert har han også markert seg som skuespiller.

Likevel kjenner vi nordmenn han best for rollen som den svært så uheldige og klumsete Bertil, fra blant annet Bertils Jultips.

I 2013 fikk vi se han i rollen som hundreåringen Allan i kinosuksessen Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant.

Nå har Allan blitt ett år eldre, og han havner stadig i like mange pussige situasjoner.

I denne filmen skal han reise tilbake til Sverige fra Bali, men både CIA-agenter, pengeinnkrevere og mye mer skaper hindringer. Den første filmen ble regissert av Felix Herngren. Han er velkjent både som skuespiller og regissør, og særlig mange kjenner han som Alex i TV-serien Solsidan.

Felix Herngren er regissør for denne oppfølgeren også, men denne gangen har han også fått med seg sin storebror Måns Herngren på laget. Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant baserte seg på Jonas Jonassons bestselgende roman med samme tittel, men Jonasson har ikke skrevet noen flere bøker om Allan.

Dermed er idéen og manuskriptet til Hundreogettåringen som stakk fra regningen og forsvant lagd på en nokså annen måte enn til den første filmen.

Hundreåringen … ble en stor suksess på kino både i inn- og utland, og ble også nominert til en Oscar-pris.

Kategorien filmen ble nominert i var, ikke overraskende, beste make-up. For når Robert Gustafsson, på rundt femti år, skal spille dobbelt så gammel, da kreves mye sminke. Men for hovedrolleinnehaveren selv var ikke sminkearbeidet noe stas, og det var særlig tanken på dette som fikk han til å føle motstand mot en film til.

Kanskje ikke så rart da han måtte tilbringe fem og en halv time i sminkestolen hver eneste dag for å få på en maske som dekket hele ansiktet og overkroppen hans. Likevel var det mye ved prosjektet som fristet.

– Manuskriptet viste at historien hadde et unikt tema som man ikke har sett på film tidligere. Dessuten ga manuskriptet også forutsetninger om å gjøre noe enda morsommere og mindre låst enn Hundreåringen … som var basert på en bok, uttaler hovedrolleinnehaveren.

Men selv om det er humor og glede som er historiens bakteppe, var innspillingen mye arbeid og lange dager.

Denne gangen ble det med én til på sminketeamet, slik at de ble tre maskedesignere i stedet for to. Det gjorde så sminketiden ble nedkortet til fire timer. Ekstra utfordrende ble det å gå med maske på seg hele tiden da filmen ble innspilt midt på sommeren.

– Det var rundt 38-39 grader, så smerten fra varmen og limet i masken var den aller største utfordringen, sier Gustafsson.

Komisk og vrient kunne det absolutt bli med andre ting enn masken og varmen under innspillingen også, og Gustafsson forteller om at spesielt én scene var utfordrende for han.

– Å sitte naken i et basseng i en fuktig og varm svømmehall i Budapest, i vann som stinket som gamle, råtne egg, sammen med en russisk skuespiller og forsøke å snakke flytende russisk, det var helt klart en utfordring, forteller han.

Men tross både ubehageligheter med hete, som endte med besvimelse, og mye arbeid, er det noe med karakteren Allan som hovedrolleinnehaveren selv forstår godt at folk liker.

– Det er befriende og noe trøst i å se at livet ikke er slutt når man har kommet til livets høst; det er bare opp til deg selv. Spenning, dramatikk og nye oppdagelser er fullt mulig så lenge man, som Allan, ikke slår seg helt til ro. Mennesker har alltid likt å se «underdogs» som lykkes, og i Allans tilfelle skulle hans høye alder sette en stopper for det meste. Men det behøver ikke å bli mindre spennende bare fordi det går langsomt. Han har en egen evne til å alltid havne i sentrum av alle hendelser, sier Robert Gustafsson.

Etter medvind med Hundreåringen … er det spenning både blant publikum og folkene bak filmen før premieren, men hovedrolleinnehaveren har ikke noe sikkert svar på spørsmålet om det vil bli en film om hundreogtoåringen.

– Jeg svarer nå som forrige gang jeg fikk dette spørsmålet: NEI! Og senere kan det bli ja likevel, sier en lur Robert Gustafsson.

Saken er hentet fra KINOMAGASINET 8•2016 SOM DU KAN LESE DIGITALT NEDERST I ARTIKKELEN.