30 år og «still going strong»

Rolv Gjestland, senior rådgiver innen kinodesign og teknikk hos Film & Kino, kan se tilbake på 30 år i organisasjonen. KINOMAGASINET har portrettintervjuet bransjeveteranen i anledning jubileet. Foto: John Berge, KINOMAGASINET © Montasje: Per Mork, KINOMAGASINET ©

Ingen hos Film & Kino har jobbet der lengre. Og Rolv Gjestland (62) gir seg ikke med det første, selv etter 30 år. – Så lenge det er moro er jeg med, og jeg vil se digitaliseringen i mål, og se hva som skjer med organisasjonen.

2. januar 1984 var første dag på jobben for Rolv Gjestland i det som dengang het Kommunale kinematografers landsforbund (KKL).

På nyåret i 2014 feiret kollegene 30-årsjubileet med kake til lunsjen.

– Jeg har det moro, jeg! sier en entusiastisk Rolv inne på kontoret sitt i Filmens hus. Det er prydet med informative plansjer som forteller om alt fra ulike filmformater til ulike digitalsystem. Fortid og fremtid i skjønn forening. Men den kinotekniske rådgiveren ser seg mest fremover.

– Jeg jobber hele tiden med nye folk og nye prosjekter. Mesteparten av min jobb er mot kinoene, så man får ikke tid til å bli sjuende far i huset. Jeg er veldig opptatt av å holde meg oppdatert, og å se på trender og nye ting. Jeg prøver å finne ut hva som er riktig å satse på og når man skal satse på det. Digitaliseringen startet man på i 1999, men det ville vært galskap å digitalisere tidlig i år 2000. Jeg mener vi med prosjektet vårt traff ekstremt bra med digitaliseringen, da de nye projektorene kom, som fremdeles gjelder, sier Rolv.

SIVILINGENIØR

Rolv Gjestland hadde da bakgrunn som deltidsansatt i Oslo Kino, som vikarmaskinst og han hadde vært sivilarbeider hos ungdomsinformasjonen, og fortsatte der som konsulent og DJ på musikklubber etter endt tjeneste.

Opprinnelig var han utdannet sivilingeniør, og skrev hovedoppgave om herdbare aluminiumslegeringer. Han studerte ved høyskolen i Trondheim og tok ped. seminar ved lærerskolen i Kristiansand, slik at han ble lektor.

– Men jeg ble aldri noen god sivilingeniør, sier Rolv, som opprinnelig er fra Rjukan.

Da han fikk jobb i KKL var det som kinoteknisk sakkyndig. Nå er stillingstittelen senior rådgiver innen kinodesign og teknikk.

– Stillingen ble opprettet av byråforeningen og KKL sammen. Hensikten var at jeg skulle reise rundt på kinoene og finne ut hvorfor filmkopiene ble ødelagt. Det var et stort problem den tiden. Kopiene var dyre og ble fort slitt, spesielt da flerkinoanleggene begynte å komme. Etterhvert fant jeg ut at feilen lå ikke den manuelle behandlingen, men hvordan kinoen er laget. Deretter gikk oppgavene mer ut på å jobbe med å utforme kinoene og tilrettelegging. Jeg fant ut at det er viktigere å sørge for at kinoene blir godt planlagt, at byggene blir bra. Men nå reiser jeg ikke så ofte rundt på kinoene lengre.

– Hva skjedde med rapporten om filmkopiene?

– Rådene ble til en rapport som ble lagt i en skuff. Det skjedde ingenting.

80- OG 90-TALLET

Tre nye saler i Grimstad i 1986 var det første store prosjektet Rolv var konsulent på. Norges første ordentlig flerkinoanlegg var forøvrig Saga i Oslo, i 1981.

Rolv sier han ser på seg selv som en profesjonell kinogjenger og at han vil sette ord på hva kinogjengeren har av behov.

– I alle prosjektene sier jeg at jeg representerer brukerne av en kino, ikke de ansatte. Jeg vil ha en god opplevelse når jeg går på kino, jeg er glad i det, det er utgangspunktet. Og med teknisk utdannelse har jeg evne til å omsette ønskene til å legge opp til rasjonell drift. Det lønner seg ikke å drive kinoe alene, man må holde bemanningen nede og ha lønnsomme kiosker. Først fokuserte jeg mest på salene, men nå dreier det seg også mer om logistikk og disposisjon av arealene.

Film & Kino-rådgiveren ser også på seg selv som kinoenes representant i prosessen når nye saler og bygg skal planlegges. Han er ofte tidligere i prossessene enn leverandørene. Han ser ikke på seg selv som en konkurrent til de, men en samarbeidspartner.

– Jeg tror leverandørene mener det er bra det er en nøytral person med og passer på at det ikke bare er pris, men også kvalitet, som teller, slik at det blir mest mulig optimale anlegg, sier han.

Både på 80 og 90-tallet ble det laget prosjekter med høy kvalitet norske kinoe fordi det ikke nyttet å tilby dårlig utstyr.

– Det kommunale kinosystemet har gjort at kinoene har denne standarden, men de velger ikke alltid det ypperste og er sjelden ekstragavante, med noen unntak. Det er noen pionerer som Bergen, Trondheim eksempelvis, som alltid hatt det siste. De har flyttet grensene for hva man skal ha i kinonorge innen komfort og bildestørrelser. Dette med lerrett blir stadig viktigere og har tatt helt av – det er nesten IMAX-format i mange saler nå.

TRENDER

– Har du en jobbfilosofi?

– Slagordet mitt er at en film er ikke ferdig før den er vist for publikum. Det er kinoens oppgave å vise den i pakt med filmskaperenes intensjoner. Det lite dialig mellom produsent, postproduksjon og kinoen, og så har vi distributørene i mellom, og de er ikke så opptatt av visningskvaliteten.

– Merker du forskjell på de private og kommunalt eide kinoene?

– Det er liten forskjell og det er mange av de samme menneskene med nye eiere. Måten man lager kinoer på er basert på intrenasjonale trender. I Norge er vi flinke til å være effektive i måten å bygge kinoer på, siden det er dyrere å bygge her enn i de fleste andre land. Vi bygger de ofte i sentrum, der tomteprisen er høy, mens i USA og resten av Europa bygges kinoer oftere på kjøpesenter.

– Hva er de store trendene nå?

– Det har gått mye på «immersive audio» – med mye Dolby Atmos-fokus. Dette med lyden kommer alltid tilbake, med jevne mellomrom, og det er alltid nye lydgreier på gang. Der har vi alltid vært i forkant i Norge, med Dolby stereo i 1980, så SR, DTS og Sonys system, og så videre.

LØPENDE PROSJEKTER

Rolv Gjestland anslår at han alltid har ca 30-40 forskjellige prosjekter på gang.

– Jobben i Film & Kino var min første faste jobb. Jeg har fått tilbud om andre jobber underveis, men det har vært utrolig morsomt her i alle type prosjekter. Mine tjenester koster ikke noe for kinoene. Det er også veldig morsomt å jobbe for de små kulturhusene som ikke har så mye penger. Digitaliseringen har gitt en enorm vitalisering av de små kinoene. Det er stas å jobbe med de store prosjektene også. dDt er de som setter malen for hvordan en kino skal være.

Rolv sier han alltid finner feilene når han ser ting på en kino.

– Noen prosjekter du ser med spesiell glede på?

– Ringen i Oslo var veldig morsom. Oslo hadde behov for fornyelse, den satte en ny standard og det ble en mye større suksess for det man forutsatte. Jeg skal ikke ta æren for det, men jeg hadde tro på prosjektet og er glad de la listen så høyt på kinokvaliteten.

– Og nå skal «alle» ha Atmos?

– Ja, nesten alle nye saler vil ha Atmos nå.

INGEN NOSTALGI

Rolv sier han går altfor lite på kino privat, men at det alltid gir han en god følelse. Gimle på Oslo vest er hans lokalkino, men han går ikke nødvendigvis dit. Han kan oppsøke Colosseum eller Ringen, eller dra til Sandvika for å høre Atmos-lyd.

– Jeg elsker jobben min og har mange venner i bransjen. Jeg har alltid likt å lage arener, hvor folk har opplevelser. Man skal skape en plass hvor folk skal ha en opplevelse. Jeg har tro på kinooopplevelsen, at det er behov for det sosiale møtested og opplevelsen. Folk har høyere krav i dag for hva de skal få ut av en opplevelse. Kanskje kinobesøket i fremtiden ikke blirr så stort som nå, eller at det gjenoppdages som en fysiske sosiale arena, ikke bare de sosiale nettverkene. Kinoen er også et sted hvor unge folk, som ikke kan drikke offentlig, kan ta med seg en date.

– Hva er din beste kinoopplevelse?

– Kanskje å gå med kjæresten på kino, men jeg har gått mye alene på kino også, jeg. Jjeg er enstøing, jeg liker opplevelsen alene, men selv da merker jeg menesker rundt meg – du merker stemningen rundt deg.

Filmene han ikke ser på kino, ser Rolv på BD, DVD eller Netflix.

– Jeg er ikke nostalgiker. Man skal ikke bare ta vare på det gamle fordi det er gammelt. Da går jeg heller for en ny genial løsning. Selv om jeg elsker å se gamle flotte kinoer, så har man ikke ressurser til å bygge kinoer på samme måte. Jeg vil at det skal være noe spesielt med kinoene. Jeg kan alle formlene for å bygge kinoer, men gir klar beskjed til arkitektene at jeg må tape kamper også fordi formler blir kjedelige.