25 år i kinoens tjeneste

Ivar Halstvedt har i 2014 arbeidet 25 år i norsk kinobransje. Bildemontasjen viser noe av hans virke. Foto: Sigurd Moe Hetland/Helge Hansen/Privat arkiv. © (Alle gjengitt med tillatelse fra Ivar Halstvedt). Montasje: Per Mork, KINOMAGASINET ©

TROMSØ: Stående på kaia i Tromsø skuer Ivar Halstvedt (47) tilbake på en 25-årig karriere i kinonorges tjeneste.

– Det var her i Indre Troms det startet, forteller Halstvedt. – Heggelia kino i Målselv kommune.

Unge herr Halstvedt var da 22 år gammel og hadde utdannet seg innen kulturadministrasjon ved høyskolen i Telemark. Under førstegangstjenesten utdannet han seg til infanterijeger på Rekruttskolen, men da han fikk mulighet for å søke seg til spesiell tjeneste, valgte han velferdstjeneste.

– Jeg fikk fine, relevante arbeidsoppgaver. Det ble en kjempefin jobbpraksis. Jeg elsket å være i Forsvaret, det var en fantastisk tid.

Målselv kommune var bygd opp rundt Forsvarets tilstedeværelse og Heggelia kino var regionens kino og kulturhus.

Etter førstegangstjenesten fortsatte Halstvedt med filmklubbvirksomhet, og ble kinosjef og kulturkonsulent Eidsberg kommune, han jobbet som lærer i grunnskolen, i nærradioer, drev på med reklameproduksjon, skrev filmanmeldelser og drev eget antikvariat.

Siden ble han også ansatt hos Fredrikstad kino i ett år, tre år i Film & Kino, han jobbet i Kulturmeglerne, som igjen leide ham ut til Bergen kino. Der fant Ivar Halstvedt og Stein Sandvik ut at de ville lage en kinokjede, og dette var da hovedbeskjeftigelsen i hele ti år, fra 2001-2011, med Norsk kinodrift og i slutten av perioden ble Halstvedt også viseadministrerende direktør i Oslo Kino.

For tre år siden fikk han en overraskende telefon, i januar 2011, fra et kjent hodejegerfirma, som han etterhvert skjønte handlet på oppdrag fra SF Bio, som ønsket en ny direktør for SF Kino AS.

– Jeg tenkte som så, at jeg har gjort alt jeg kan i Oslo Kino – bygget kinoer, vært med på å legge til rettee for nytt hovedkontor, tatt over kioskdriften, omorganisert ledelsen. Jeg kunne ha pustet lettet ut og slappet av og endelig tatt det litt rolig. Det virket jo veldig rart å skulle forlate alt jeg hadde jobbet så hardt med, og ikke nyte det ferdige arbeidet. Resultatene kom da jeg var ferdig. Men, jeg var da blitt 44 år og tenkte at muligheten ikke ville komme igjen, så jeg takket ja. Jeg så på det som en stor utfordring å få SF Kino konsolidert som kjede i Norge. Kjeden hadde vært ledet fra Sverige og trengte en norsk leder som skulle fronte den.

– Hva slags oppfatning hadde du av SF Kino?

– At det var en avlegger av SF Bio, men jeg visste ikke noe om hvordan de tenkte. Jeg visste de var kjempeflinke og et av Europas mest lønnsomme kinoselskaper, med erfaring siden 1905. Og filmproduksjonene i selskapet. De har en stolt historie.

SF Kino-direktøren sier han visste fra veldig tidlig alder av at han ville jobbe med kino.

– Jeg har hatt lyst til det siden jeg var fire år! Siden da har jeg vist at jeg vil jobbe med det. Jeg ble inspirert av det jeg så på. Dette vil jeg drive med, drive en kino. Før jeg hadde vært der. Jeg var på kino første gang da jeg var fem-seks år. Jeg hadde blitt lovet av en onkel å få bli med og jeg hørte fra større gutter i gata hvor stas det var å se cowboyfilmer. Men da jeg endelig fikk min kinodebut var det en gedigen skuffelse. Onkelen min hadde ikke sjekket hva som var på kino, og det var Dumbo. En gigantisk nedtur! Jeg våget ikke å si hva jeg hadde sett, så jeg diktet opp noe.

– Hva sa du?

– Jeg husker ikke hva jeg sa jeg hadde sett. Men jeg var likevel solgt, for kinopopplevelsen var bra.

Ivar Halstvedt var mye på flyttefot som barn. Som tiåring var han på sin tredje barneskole. Det at han ofte byttet nærmiljø ga ham trening i å omstile seg raskt og bli raskt kjent med nye mennesker. Foreldrene hans er fra Askim og Vestby.

– Så hvor er hjemme for deg?

– Fredrikstad, men i Askim er hjemmet. Og der er gårdsnavnet hvor jeg har mitt etternavn. Men jeg ser på Fredrikstad som min hjemby, hvis folk spør meg. Familien har hatt hytte der i alle år, siden lenge før jeg ble født. Selv kjøpte jeg hytte der for ti år siden og der er jeg i alle helger. Jeg er mer i Fredrikstad enn i Askim. Via jobben reiser jeg mye, så når jeg er på hytta puster jeg ut.

– Hva er nøkkelen til å drive en suksessfull lokalkino?

– Du må elske publikum mer enn du elsker film og gi alt. Det er ikke en ni til firejobb. Du må identifisere deg med kinoen og være kinoens ansikt. Du kan stå ved frysedisken på Rema og få ros og ris. Det er en nær symbiose, mellom lokalavisene og den lokale kinoen. De er viktige identitetsmerker i enhver by. De alltid har vært der, så de har et skjebnefelleskap. Begge er i en digital endring, men vi er der videre.

– Hva motiverer deg nå?

– Det er å gjøre kinobransjen mer rasjonell og tenke forretningsmessig og modernisere. Jeg liker å lage butikk. Kinodrift et kontant oppgjør, en likvid business. Jeg liker å utvikle dette. Det som er viktig nå for kinoene er å tenke mer rasjonelt på hva vi driver med, bli mer selvstendige og ta ansvar for egen økonomi, ta over kioskdriften og ha rett prisnivå. Vi som driver kjeder deler gjerne av våre erfaringer, og jeg ser at folk sakte men sikkert, de siste femten årene, plukker opp tingene. Når småkinoer tjener mer penger, så kan de kan reinvestere. Det er viktig for oss å drive som stor kinokjede. Det fungerer å bygge bedriftskultur rundt små kinoer, sier Halstevdt.

Men medgir:

– Det er ikke poppis å jobbe med kommersialisering av kinovriksomhet!

Han beskriver en kommunal forvaltningskultur rundt kinoene, hvor det hender det ikke er store kunnskaper blant eierne hva man kan få ut av en kino.

– Alle er enig i at kino er viktig, men det behøver ikke være slik at kommunene trenger å drive selv, i dag har man flere alternativer.

– Men samtidig ser man jo at kommunalt eide kinoer har meget flotte nye kinobygg, der de bygges?

– Et nytt kinobygg er gjerne oppført som en del av et kulturhus, som skapes fordi man har ønske om bedre kulturtilbud. Men at private kinoer investerer mindre i kinodriften, er feil. Dette har jeg jobbet med på alle bauger og kanter. Vi må ligge mange skritt foran hjemmeunderholdningen, derfor har SF et tøft program for reinvesteringer.

– Blir det noen jubileumsfest i anledning ditt 25-årsjubileum?

– Hehe, nei, det skal ikke markeres – annet enn med dette intervjuet. Er det virkelig 25 år siden! Det er morsomt når man ser tilbake på alt man har jobbet med. I alt har jeg vært involvert i 35 kinoer, så jeg har harvet over litt, hehe.

Ivar Halstvedt sier han «elsker jobben sin».

– Dette med å aldri vite hva som kommer, og hvor ikke en eneste dag er lik. Jeg har vært så heldig at jeg hele tiden får nye, stigende utfordringer, med gode medarbeidere og gode eiere og en tålmodig og flott kone og familie.

– Hvem i bransjen gjør en god jobb?

– Det er mange, og som har betydd mye for kinobransjen. Det er en bransje med rom for personligheter. De er gitt oppmerksomhet og oppgaver. Jeg vil si at Jørgen Søderberg Jansen i Fredrikstad er kjempeflink, for å trekke frem en jeg kjenner godt. Vi som driver kino i dag står på skuldrene som de som drev dette før oss. For meg er det viktig å anerkjenne de som har jobbet før oss. Jeg driver kino i det som var stumfilmkino i 1916 Sarpsborg. Det samme kan du si om kinoene i mange norske byer, som er bygget før lydfimen kom. Jeg er opptatt av kinohistorikk. Jeg synes det er morsomt å sette meg inn i historikken.

– Hva med filmene – innholdet på kinoene?

– Vi som jobber så mye med bygging av kinoer, har lett for å glemme filmen. Derfor er det viktig å ha de rette menneskene til dette. Hos er det Lars Fuglevik som ser alt og gjør alle vurderinger. Han har 20 års erfaring med dette. Så har vi egne programansvarlige i Stavanger og Bergen. Dette er erfarne mennesker som kan film og sitt publikum. Jeg er ikke overprogramsjef, dette tar programsjefene seg av. Men jeg følger med på hva filmene presterere og er oppdatert på hva som kommer. Jeg ser mye film på fritiden, og ofte på kino i Fredrikstad. Og så er jeg en samler, så jeg kjøper ofte filmene på DVD.

Halstvedt har det siste halvannet året engasjert seg i Organisasjonsutvalget, som har sett på fremtidens Film & Kino.

– Jeg brenner for å øke den norske filmproduksjonen. Å få bedre og flere norske titler. Da må vi bygge opp miljøer og ikke se ned på filmer som man vil si er for smale, eller for kommmersielle, det må vi prøve å komme oss bort fra. Vi må lage filmer som folk vil se. Kvalitetsdebatten er viktig. Det må bli mindre politisk ukorrekt å lage brede titler. Kinoene tjener folket, ikke vår egen smak. Vi skal ha noe for alle, det har vi ikke i dag. Vi som kinodriver er helt avhengige av norsk film. Mange nordmenn leser krim. Det er behov for mer slike filmer i Norge. Vi får selvtillit når filmer som Karsten og Petra og Flåklypa gjør det så bra. Jeg ønsker at stat og bransje skal trykke på. Dette er en bransje som skal få ha selvtilliten den fortjener.

– Jeg forlater ikke bransjen frivillig. I likhet med mange andre kolleger, har man funnet sin plass, så blir det en del av livstilen. Jeg føler at jeg bare er midtveis nå.