Anmeldelse: «Perfect Days»: Skjønnheten i det monotone (+)

Meld deg på KINOMAGASINETs nyhetsbrev

Vi sender ut nyhetsbrev med jevne mellomrom

Hirayama står opp, pusser tennene, setter seg i bilen og drar rundt i Tokyo for å vaske de offentlige toalettene. Dagen etter: Hirayama står opp, pusser tennene, setter seg i bilen og drar rundt i Tokyo for å vaske de offentlige toalettene. Neste dag er den samme. Kanskje endrer han på musikksporet han lytter til? En dag er det Lou Reed. En annen dag er det «House of the Rising Sun» av The Animals.

Denne artikkelen er eksklusiv for KINOMAGASINET-abonnenter.
For å kunne logge deg inn og se innholdet på denne siden må du bestille abonnement.

Logg inn Bli KINOMAGASINET-abonnent

Meld deg på KINOMAGASINETs nyhetsbrev

Vi sender ut nyhetsbrev med jevne mellomrom