To gutter på rundt ti år hadde nettopp oppdaget en serie som skulle følge dem i tiden fremover – noe den enda gjør. 25 år etter.
Noe mer sporadisk nå, må jeg innrømme – men det er fortsatt en serie jeg setter høyt og med episoder jeg ser igjen og igjen.
Vi satt på rommet til kompisen min. Det var sol og sommer. Vi hadde syklet hjem fra skolen. Jeg og kompisen, Thomas Richardson hadde funnet frem fire VHS-kassetter som storebroren hans hadde kjøpt etter en tur til England. Han var ikke hjemme så vi satte på PLAY og fra første tone i introsangen var vi hekta.
Det var South Park sesong 1 vi hadde sett på VHS-kassettene. Vi elsket det. Senere, i 1999, skulle filmen: South Park større, lenger og usensurert komme. Den tok for seg hvordan foreldre overså de reelle problemene som ulmet og skyldte utelukkende på media for barnas oppførsel. Akkurat slik våre foreldre antok at South Park ødela hjernene våre i lille Norge.
Men tilbake til mitt første møte med serien. Foreldrene rundt forbi var i harnisk. Dette skulle ikke barna se på! Mamma skrudde det av de gangene jeg ble oppdaget med South Park på skjermen. Jeg måtte snike meg til å se. Og det var ingen strømmetjenester på den tiden. Jeg måtte finne ut når episodene ble sendt på TV og jeg måtte holde det hemmelig. Det var spennende.
Mennene bak South Park-serien er Matt Stone og Trey Parker. De har hele veien tatt tak i typiske amerikanske fenomener, politikk og laget satire på samfunnsaktuelle hendelser, begivenheter og latt kjendiser få kjenne det. Noe de virkelig fikk utløp for i dukkefilmen Team America: World Police fra 2004.
Selv om mye av tematikken er typisk amerikansk er ikke serien bare for amerikanere. Vi «utenlands» kan også kjenne oss igjen i tematikken og til tider tar de også tak i hvordan det er å være barn. Ja, mye er satt på spissen og det er drap, magi og mye fantasi, men det meste bunner i noe fra virkeligheten, men ofte er temaene blåst opp til det nesten ugjenkjennelige.
Jeg så en gang en dokumentar hvor serieskaperne snakket om hvordan de la opp en episode. De fortalte om en ting som jeg syntes var spesielt spennende og det var at de hele veien stilte seg spørsmålene «hvorfor skjer dette?», «hva leder det til?» og «hvordan løses det?». På den måten blir det en dybde og helhet i episoden som ikke tar noe for gitt. Løse tråder nøstes opp og handling drives elegant videre.
I senere tid har jeg også lest og sett på dokumentarer om UFO-er og hvordan det ble hevdet at utenomjordiske vesener drepte kuer og installerte analprober i folks anuser. Dette er et godt eksempel på hvordan jeg som tiåring satt i lille Norge og så karakteren Eric Cartman i første episode av første sesong oppleve nettopp dette. Jeg antok at det var noe serieskaperne fant opp for å lage noe rare greier, men til og med dette var hentet fra konspirasjoner og hadde grobunn i hendelser som muligens fant sted i USA.
Og med tiden var det flere og flere som forstod genialiteten i serien. Noen episoder var rene punchlinebaserte forskrudde handlingslinjer som bare var der for å få deg til å le, mens andre episoder tok tak i virkelige hendelser, var dagsaktuelle og virkelig på ballen. Før det forrige presidentvalget, Trump mot Biden, hadde skaperne to episoder klare. En med hvert av de mulige resultatene fra valget, slik at de dagen etterpå kunne slippe episoden som tok for seg presidentvalget med det reelle resultatet. Gutta er på ballen.
Animasjonen har blitt bedre med årene. Allikevel ligger mye av sjarmen i at den ikke er for bra. Den skal være tro til det konseptet som først var tenkt. Episodene skulle ut raskt og de måtte ha mulighet til å lage episoder kvikt.
Og mamma, som hele veien hadde bannlyst serien og gutta bak, kom plutselig hjem her en dag for noen år siden og sa: Du må bare dra å se The Book of Mormons. Skrevet av nettopp de to skaperne av South Park og Robert Lopez. De gutta der er geniale og tar ting på kornet. Vel, om noe er ironi så er det nettopp dette. Det er vel som man sier, noen skjønner greia med en gang, andre trenger bare litt tid.
På sine tjuefem år er det laget tjuefem sesonger av serien, videospill og masse merchandise, selvsagt. Dette er tross alt erkeamerikansk. 25-årsjubileumet feires 10. august 2022 med en konsert hvor blant andre Primus, som står for introlåta til serien, skal spille.
South Park, du har vært med meg i tykt og tynt. Jeg gleder meg til mange flere år sammen med dere i byen deres og i deres mektig og morsomme univers. Thomas og jeg er fortsatt gode venner og selv om vi nå er voksne familiemenn, møtes vi fra tid til annen og av og til ender det med at vi ser noen episoder med South Park. Vi mimrer, vi ler. Nostalgien er sterk og serien står oss fortsatt nær.
Hva er South Park for noe?
South Park er en amerikansk animert komi-serie for voksne som har gått på Comedy Central siden 13. august 1997. Anno 2022 lages serien fortsatt, i sin 25. sesong.
Serien gjør ofte narr av det amerikanske samfunnet og av aktuelle hendelser. Den har vakt oppsikt for sin svarte humor, surrealistiske skildringer og for spøking med tabubelagte og aktuelle emner. Serien er laget av Matt Stone og Trey Parker.
Den har vunnet tre Emmy-priser. South Park har i Norge gått på kanaler som NRK1, Canal+, TV 2 Zebra, TV 2 Humor.
Serien handler om de fire ni-åringene Stan, Kyle, Cartman, og Kenny og alt det bisarre som skjer rundt dem i den lille hjembyen South Park i Colorado. Vanlige faste nøkkelplasser er bussholdeplassen, klasserommet, skolegården, hjemme hos guttene og diverse steder i byen. Det er også veldig mange nøkkelpersoner som binder serien sammen som f.eks Mr/Mrs. Garrison, Chef (t.o.m sesong 10), foreldrene, Mr. Mackey, Mr. Hankey, Jesus, djevelen og mange flere. Hver episode er vanligvis basert på at noe veldig ekstraordinært skjer i South Park. Mange av de voksne i serien oppfører seg stort sett veldig dumt, og lar seg ironisk lett påvirke av omstendighetene rundt seg. Kjendiser portretteres ofte på et satirisk vis. Til tross for at guttene bare er barn, er det ofte de som rydder opp og redder dagen. Ofte avsluttes serien med at guttene trekker en moralsk beslutning.
